Scotch Ale

1. Skottland hadde lavere humleproduksjon, men godt bygg – derfor ble ølet mer maltpreget og søtere.


2. Humle var importvare, så bryggerne brukte mindre av det.


3. Skotske ales ble ofte lagret lengre, noe som ga rundere smak.


4. Fra 1700-tallet eksporterte Skottland store mengder sterk ale til Skandinavia, Nederland og Baltikum.


5. “Shilling-systemet” (60/70/80/120 shilling) beskrev opprinnelig hvor mye en tønne øl kostet — indirekte et styrke- og kvalitetsmål.

Scotch Ale / Wee Heavy 1700–1800-tallet
Svært maltpreget, høy alkohol (6–10 %), lite humle, dyp kobberfarge Utviklet i Edinburgh og andre byer som eksportøl; lagret lenge; kjent som “Edinburgh Ale” i eksportmarkedet

Scottish Export / 80 Shilling Ale 1800-tallet Moderat styrke (4–5 %), balansert sødme og lett humle Innenlands versjon av Scotch Ale, klassifisert etter pris per shilling (60/70/80 Shilling)

Scottish Heavy / 70 Shilling 1800-tallet Middels maltkarakter, litt sødme, lav bitterhet Lokalt konsumert ale, mørkere og søtere enn engelsk mild ale

Scottish Light / 60 Shilling 1800-tallet Lett og lavalkoholisk ale, 3–3,5 % Hverdagsøl; parallell til engelsk “small ale” eller “mild”

Heather Ale (Fraoch) Forhistorisk → middelalder Brygget med røsslyng, urter og honning, uten humle Tradisjonell keltisk/ piktsk stil; dokumentert i folklore og arkeologiske funn
Strong Edinburgh Ale 1600–1700-tallet Sterk, søtlig og mørk ale; forløper til Scotch Ale Brygget for eksport til Skandinavia, Nederland og Baltikum

Scottish Porter / Stout 1800-tallet Lokale varianter av engelsk porter, ofte med mindre humle og søtere profil Utbredt i Edinburgh og Glasgow, brukt både hjemme og til eksport

Scottish IPA (historisk form) 1800-tallet Mørkere, maltfokusert IPA med lavere humle enn engelsk IPA Laget for kolonimarkedet, men beholdt skotsk maltprofil

De eldste dokumenterte stilene:

Heather Ale (Fraoch) – keltisk opprinnelse, trolig brygget i Skottland allerede i jernalderen.

Strong Edinburgh Ale – omtalt på 1600-tallet som eksportøl.

Scotch Ale / Wee Heavy – etablert begrep fra slutten av 1700-tallet.